Få oversikt over pensjonen - steg for steg

Begynn med hele bildet

Pensjonen din kan komme fra flere steder. NAV beskriver tre hoveddeler: alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgivere og eventuell egen sparing. AFP kan komme i tillegg hvis du oppfyller vilkårene i ordningen du tilhører.

Derfor finnes det sjelden ett nettsted eller ett brev som alene gir alle svarene. Målet med denne guiden er å samle opplysningene på ett ark før du tar stilling til når og hvordan du vil starte uttak.

Lag først tre overskrifter:

1. Folketrygd og eventuell AFP
2. Tjenestepensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere
3. Egen sparing og andre inntekter

Skriv beløpene som årlige beløp før skatt. Da blir det lettere å sammenligne tall fra ulike tjenester. Noter også om en utbetaling er livsvarig eller bare varer et bestemt antall år.

Pensjonsberegninger er prognoser. De bygger på opplysninger og forutsetninger som kan endre seg. Bruk dem til å sammenligne alternativer, og kontroller viktige valg med NAV eller pensjonsleverandøren din.

Se folketrygden hos NAV

Logg inn i NAVs pensjonskalkulator fra siden «Planlegger pensjon». Kalkulatoren viser hva du kan forvente fra folketrygden og lar deg prøve forskjellige uttakstidspunkt. Den kan også vise AFP og tjenestepensjon fra enkelte leverandører.

Noter minst disse opplysningene:

• forventet årlig alderspensjon ved tidspunktet du først vurderer
• forventet beløp hvis du venter ett eller to år
• om du kan ta ut hel eller gradert pensjon fra ønsket tidspunkt
• hvilke forutsetninger kalkulatoren bruker om arbeid og inntekt
• om AFP eller tjenestepensjon er med i resultatet

NAV opplyser at mange kan ta ut alderspensjon fra 62 år, men at tidlig uttak gir lavere årlig utbetaling fordi pensjonen fordeles over flere år. Den månedlige alderspensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket, og videre arbeid kan gi mer opptjening.

Du kan jobbe samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden uten at alderspensjonen reduseres. Det betyr likevel ikke at tidlig uttak automatisk passer for deg. Skatt, AFP, tjenestepensjon, sparebehov og hvor lenge du regner med å jobbe påvirker helheten.

Finn tjenestepensjonene dine

Norsk Pensjon gir en samlet oversikt over pensjonsavtaler hos leverandørene som deler informasjon med portalen. Tjenesten kan vise beregnet pensjon og enkelte valg knyttet til avtalene.

Gå gjennom listen og noter:

• navn på pensjonsleverandøren
• avtaletype, for eksempel innskuddspensjon, fripolise eller offentlig tjenestepensjon
• forventet årlig utbetaling
• tidligste uttaksalder
• hvor lenge utbetalingen varer
• hvem du skal kontakte hvis noe er uklart

Kontroller at arbeidsgivere du forventer å finne faktisk er representert. Norsk Pensjon opplyser at avtaler under utbetaling, enkelte pensjoner betalt direkte av arbeidsgiver og avtaler hos leverandører som ikke er tilsluttet portalen, kan mangle. Hvis en avtale ikke vises, kontakt tidligere arbeidsgiver eller den aktuelle pensjonsleverandøren.

Har du offentlig tjenestepensjon, bør du også logge inn hos pensjonsordningen din. Det kan være Statens pensjonskasse, KLP eller en kommunal pensjonskasse. Sammenlign tallene med NAV og Norsk Pensjon, og spør leverandøren hvis de avviker.

Avklar AFP før du endrer jobbsituasjonen

AFP har forskjellige regler i privat og offentlig sektor, og reglene avhenger også av fødselsår. Ikke si opp, gå vesentlig ned i stilling eller inngå en sluttavtale før du har undersøkt hvordan dette påvirker en mulig AFP-rett.

I privat sektor er AFP en kvalifikasjonsordning. Fellesordningen for AFP vurderer om vilkårene er oppfylt både ved 62-årsdagen og på tidspunktet du vil starte uttaket. Du må som hovedregel være ansatt og reell arbeidstaker i en tilsluttet bedrift på uttakstidspunktet. Det er ikke nok at arbeidsplassen har en AFP-avtale hvis de personlige vilkårene ikke er oppfylt.

For offentlig AFP varierer reglene mellom dem som er født før 1963 og dem som er født i 1963 eller senere. Be den offentlige pensjonsordningen din om en beregning og en forklaring som gjelder ditt årskull.

Skriv ned hvem som har bekreftet opplysningene, datoen for samtalen og hvilke forutsetninger som ble brukt.

Sammenlign tre realistiske alternativer

Pensjonskalkulatorer blir mer nyttige når du sammenligner noen få konkrete alternativer. Bruk for eksempel:

1. Planlagt dato: tidspunktet du først vurderer å redusere eller avslutte arbeidet.
2. Ett år senere: samme uttaksgrad, men med ett år ekstra arbeid og utsatt uttak.
3. Gradvis overgang: delvis arbeid og en uttaksgrad som kalkulatoren viser at du kan velge.

For hvert alternativ noterer du årlig beløp fra NAV, AFP og hver tjenestepensjon. Legg til forventet arbeidsinntekt og andre faste inntekter. Hold beløp før skatt og etter skatt adskilt.

Se også på perioden etter at en tidsbegrenset tjenestepensjon stopper. En løsning kan gi god inntekt de første årene og merkbart mindre senere. Marker derfor både inntekten det første året og den mer varige inntekten.

Ikke velg bare ut fra høyest beløp den første måneden. Vurder hvor stabil inntekten blir, hvor lenge du ønsker å jobbe, og hvilke utgifter du forventer i ulike deler av pensjonisttiden.

Lag et enkelt hverdagsbudsjett

Sammenlign den forventede inntekten med faktiske utgifter fra de siste månedene. Del utgiftene i fire grupper:

• bolig, strøm, forsikring og andre faste avtaler
• mat, transport og vanlige hverdagsutgifter
• vedlikehold, helseutgifter og uforutsette kostnader
• reiser, fritid og andre ønsker

Legg inn utgifter som ikke kommer hver måned, som kommunale avgifter, bilservice, egenandeler og større vedlikehold. Fordel dem på tolv måneder. Da ser du bedre hvor stor reserve du trenger.

Dette budsjettet er en praktisk kontroll, ikke en anbefaling om å velge et bestemt uttakstidspunkt. Har valget store skattemessige, juridiske eller økonomiske følger, bør du få individuell veiledning fra riktig fagperson.

Sjekk skattekortet når inntekten endres

Når du begynner å ta ut pensjon eller kombinerer pensjon og arbeid, bør du kontrollere skattekortet. Skatteetaten opplyser at du selv må oppdatere forventet pensjon, antall måneder med utbetaling og eventuell arbeidsinntekt for å redusere risikoen for restskatt.

Har du flere arbeidsgivere eller pensjonsutbetalere, skal tabelltrekk normalt bare brukes hos den som utbetaler den høyeste inntekten. De øvrige bruker prosenttrekk. Kontroller dette med Skatteetaten eller utbetalerne hvis du er usikker.

Bruk netto beløp i hverdagsbudsjettet først etter at du har kontrollert skattekortet. Ikke trekk en tilfeldig skatteprosent fra brutto pensjon; skatt på pensjon påvirkes av den samlede inntekten din.

Søk i riktig rekkefølge

NAV anbefaler at du søker om alderspensjon omtrent fire måneder før ønsket start. Alderspensjon kan ikke søkes tilbake i tid. Tjenestepensjon må normalt søkes hos hver pensjonsleverandør.

Skal du søke AFP i privat sektor, bør søknaden sendes sammen med søknaden om alderspensjon mens du fortsatt er i arbeid. Slutter du før ønsket uttakstidspunkt, kan du miste retten til AFP.

Før du sender søknadene:

• kontroller ønsket uttaksdato og uttaksgrad
• kontroller at AFP er avklart skriftlig
• noter hvilke tjenestepensjoner du må søke separat
• lagre beregningene og datoen de ble hentet
• sjekk at skattekortet blir oppdatert når utbetalingene starter

Oversikten du bør sitte igjen med

Last ned arbeidsarket «Min pensjonsoversikt» hvis du vil samle utbetalere, årlige beløp, varighet, tre alternativer og spørsmål på ett sted.

Til slutt bør du ha ett ark som viser hver utbetaler, årlig beløp før skatt, startdato, varighet og kontaktpunkt. Legg ved tre beregnede alternativer og en kort liste over spørsmål som fortsatt må avklares.

Oppdater arket hvis du endrer arbeidstid, lønn, planlagt uttaksdato eller familiesituasjon. Beregninger som er flere år gamle bør ikke brukes som eneste grunnlag for en søknad.

En god pensjonsoversikt gir ikke nødvendigvis ett åpenbart svar. Den gjør det tydelig hvilke tall som er sikre, hvilke som er prognoser, og hvem du må spørre før du tar en beslutning som er vanskelig å endre.